Skiforeningen var vår første kunde til å gå live med KonversAI — på både skiforeningen.no og holmenkollen.com. Historien bak oppstarten er ingen klassisk salgsprosess: kontakten oppstod uformelt, gjennom et tilfeldig møte, før det ble til et faktisk testopplegg.
Utgangspunktet
Utgangspunktet var krevende. Én person i kundeservice, opptil 300 telefonsamtaler daglig i høysesong, og 70 000 medlemmer som skulle følges opp. I de mest intensive periodene var trykket så stort at Skiforeningen måtte leie inn midlertidig personell og omfordele faste medarbeidere fra andre ansvarsområder for å håndtere tilstrømningen av kundehenvendelser. Skiforeningen hadde allerede forsøkt å løse dette selv gjennom egne tester med AI og ulike språkmodeller (LLM-er), men ingen av disse forsøkene hadde blitt realisert i drift.
Test mot egen prototype
Da de testet KonversAI mot sine egne tidligere AI- og LLM-baserte forsøk, var forskjellen tydelig: den første testversjonen presterte 70 ganger bedre enn løsningene de selv hadde testet — opphavet til sitatet nedenfor.
Bredde, ikke bare hastighet
Det som overrasket mest var ikke bare hastigheten — det var bredden. På skiforeningen.no håndterer assistenten alt fra medlemsspørsmål til svært væravhengige henvendelser. Et konkret eksempel: spørsmål om zip-linen er åpen er notorisk vanskelige å svare på, siden det er væravhengig — men etter at assistenten ble koblet mot en værtjeneste, kan den nå svare med god treffsikkerhet i stedet for å eskalere hver gang.
Ikke helt friksjonsfritt
Det har ikke vært helt friksjonsfritt — tidlig i utrullingen hoppet assistenten et par ganger over til dansk ved en språkforveksling. Det ble raskt løst sammen med KonversAI-teamet, og har ikke gjentatt seg.
Andre mønstre på Holmenkollen.com
På Holmenkollen.com ser mønstrene annerledes ut. Der stiller norske besøkende korte, nøkkelordbaserte spørsmål — «skiføre» er et typisk eksempel — mens engelske og tyske besøkende stiller mer sammensatte spørsmål. Volumet er lavere enn på skiforeningen.no (15–20 henvendelser daglig mot opptil 300 telefonsamtaler), men bredden i spørsmålstype er stor: alt fra praktiske spørsmål («har dere glutenfrie vafler?») til sesongtoppene rundt fakturautsendelse, som for eksempel når 20 000 fakturaer sendes ut i juni.
Hva som gjenstår
Basert på vinterens data anslo teamet innledningsvis at om lag 40 % av henvendelsene trolig kunne automatiseres, mens rundt 30 % fortsatt ville kreve et menneske — et bilde av hvor mye som gjensto å bygge ut, ikke bare hva som allerede var løst.
Resultatet i dag
Siden da har automatiseringsgraden fortsatt å stige og har nå passert 70 % totalt for Skiforeningen. Behovet for å leie inn midlertidig personell eller omfordele faste medarbeidere i høysesong for å håndtere innkommende kundehenvendelser er borte — assistenten dekker nå det volumet selv.